Fattigdom.

Eg treng å bruke noen linjer på å forklare min økonomiske stand dette året her, siden eg ikkje får stipend lever eg på barmhjertighet fra mor, far og farmor og hard earn NSB-penger. For de som har vært å besøkt meg tidligere i Beijing vet at d e noen ting eg bare ikkje gjør, som a ta subway'en eller å spise lunsj på the dirty shitang(skittne kantinen). Does days are over. No når eg har vært i pass-he**ete har eg tatt subwayen flere dager på rad og lekte i dag faktisk me tanken på å få meg subway-kort. Men subway'en e ikkje d værst, der kan jo eg leve litt på at eg sparer miljøet og at d hjelper litt på Chinese skillsa å måtte lese skilt og div, d va d som skjedde t lunsj i dag som e d værste, som gjør at eg føler nesten at eg har mistet deler av personligheten min, eg e ei meg sjøl lenger. Eg gikk t anskaffelse av kort t the dirty shitang. Ja, d e heelt sant. For eg ska begynne å spise lunsj der for å spare penger! Og de vasker ikkje bordene skikkeli, og de dag va d eneste bordet som va ledigt et som va fult av rekehaler og beinrester. Ufresht. At maten faktisk va veldi god og de hadde noen av de beste dumplingsene eg noensinne har smakt syns eg ikkje vi ska holde noe som helst fokus på, men heller min hengivelse t å være i Kina og å få studere kinesisk. At d går utover tidligere prinsipper som eg va stolte av! Og ikkje nok me alt dette, så har eg begynt å vaske mine egne klær, eg har bare vært på massasje en gang siden eg kom her for FEM UKER SIDEN og har ei vært t frisøren!

Og i samme innlegg vil eg gratulere far me utvidelse av bilparken sin.