I dag har vært en sånn dag som alle dager burde være! Gao Lashi va i slaget og gav oss ingen lekser(som eg har delt tidligere får en holdningen t en 13 åring når en blir behandlet som en) og vi jublet. Så Malin og meg sjøl bestemte oss for å reise å kjøpe billetter t julebordet. Eg har uten tvil tilbrakt for mye tid på den norske ambassaden for eg treng ikkje lenger vise pass når eg kommer eller forklare mitt ærend, vakten kjenner meg igjen og slipper meg rett inn. Eg vet ikkje om dette e en god ting eller ikkje.
Til lunsj slo vi på stortrommen og spiste iransk buffet, og sprengte matbudsjettet for tre dager framover, men d va verdt d! Eg skulle prøve å forklare ka d va å spise t Borthen isted, men d eneste eg greide å få fram va tomater. D va masse tomater, eg treng å fordøye matopplevelsen litt. M helt fantastisk mat og så va stedet litt fancy og så hadde de kaker. Vi blei litt halvveis kastet ut t slutt, d va plutseli ingen igjen, de kom me rekningen og så bare sto de der å glodde. Igjen, verdt d!
Så gikk vi litt rundt i Sanlitun, såg i butikker og på folkene og kjøpte oss dvd'er t helgen. Malin og meg sjøl ska faktisk være aleine hjemme i helgen for roommatesene vår reiser t Korea. Så då ska Malin bo hos meg. Kos. Og så va vi og tok manikyr, jadda, sto på. Helt t Borthen ringte og hadde låst seg ute så vi måtte reise hjem. Borthen hadde en litt rough day, helt til et stykk fantastisk samboer kom hjem, låste opp døren, bestilte mat og lastet ned en episode av Glee. Eg velger å tro at d va d som gjorde dagen, ikkje at hon skyper me bestevenninnen sin no.
Legger me et bilde som en advarsel for ka som kommer hjem i januar. Dette syns eg hilarious i typ en hel kveld forrige uke. Eg skylder på kinesike gloser, en blir litt koko av d!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar