Han hadde såte seg på plassen min, satt og glisa nett so ingenting...

Nei, dette innlegget er ei no tribute innlegg til Salhus Vinskvetten, det er snakk om ene Sovjeten i klassen som konsekvent tar plassen min på skolen viss eg kommer seinere enn kvart over åtte. Dette ville jo aldri vært et problem når eg bodde i FuRun, men no har jo eg flyttet laangt vekk og må gå flere mil (greit, kilometer..) til skolen kvar morning. Og så sitter han liksom bare der og later som ingenting, akkurat som vi ikkje har faste plasser. Typ dette skjedde når eg kom på skolen og han satt og glodde på meg fra plassen MIN.

Han:
-Vil du ha sjokolade?

Eg:
-Spør du meg fordi du har tatt plassen min?

Han:
-Haha, du er så morsom!

(Eg har forresten masse å si om denne kommentaren, men det får bli en annen gang..)

Eg:
-Flytt deg fra plassen min då.

Han:
-Ville du ha sjokolade?

Eg:
-Nei.

Og så gikk eg.

Greit, denne dialogen var ikkje helt korrekt. Eg tok sjokolade, men den var ikkje god så eg angret. I måren ska eg stå opp klokken seks og stå klar utenfor klasserommet når de åpner. DET VAR FAKTISK EG SOM SATT DER FØRST!

Over til noe langt mer sjokkerende enn at eg ikkje liker folk fra Sovjet; eg har meldt meg opp på gymmen. Ja, eg vet ikkje ka som skjedde med ikkje før det snør i helvete og griser flyr ska eg betale for noe eg kan gjøre gratis ute i det fri. Eller vet ka som skjedde med det; Beijing forurensing! Spørsmålet er vel mer korti eg begynte å foreta noe som helst form for fysisk aktivitet. Og det vet eg ikkje svaret på.. Men no har eg medlemskap på gymmen, og då kommer det nye; ikkje før det snør i helvete og griser flyr ska eg eg bli et sånt patetisk støttemedlem som halve Norge er for SATS. Enten la vær eller gjøre det skikkelig!

(Eg blir ikkje sur, lei meg eller skuffet viss noen starter et veddemål og gir meg maks tre dager på dette trenings greiene, det er helt realistisk.)

I dag var eg på spinning for eksempel. Spinning timen var så overveldende at den ska få sitt eget innlegg en an dag. Før eg skulle gå var eg kjempe gira:

Høy på livet.

Hullete Janus, bare sier det. Viss noen (mor) har lyst å kjøpe nye treningsklær til meg.

Når eg kom hjem var eg ikkje like høy i hatten:

Men no har eg karret meg opp fra fosterstillingen på gulvet, tørket tårene og er klar for siste innspurt på leksene. Awesome!